Språk Språk

Røros bergstad og Circumferensen

Bergstaden Røros ble første gang innskrevet på verdensarvlista i 1980, og omfattet gatene, gårdsbebyggelsen og Malmplassområdet med Slagghaugene. I 2010 ble området innskrevet på ny som Røros bergstad og Circumferensen; et område på ca. 5000 km2 i kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga og Engerdal. Verdensarven er Bergstaden med omlandet av gruve- og kulturlandskap, Femundshytten og Vintertransportleden fra Røros til Tufsingdalen. Circumferensen er det gamle privilegieområdet til Røros Kobberverk, og er buffersone til verdensarven.

Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen  er knyttet til 3 av verdensarvkonvensjonens 10 verdensarvkriterier.

(iii)  et unikt eller eksepsjonelt vitnesbyrd om en kulturtradisjon eller en sivilisasjon som fortsatt lever, eller har forsvunnet,                          

(iv) et framragende eksempel på en type bygning, et arkitektonisk eller teknologisk miljø eller et landskap som illustrerer en eller flere viktige faser i menneskets historie,

(v) et fremragende eksempel på en tradisjonell bosetting eller tradisjonell bruk av land eller sjø, som er representativ for en eller flere kulturer, særlig dersom den er truet som følge av ugjenkallelige endringer, 

Verdensarvområdet inneholder fremragende universelle verdier knyttet til de tydelige og autentiske fysiske sporene fra bergverksvirksomheten, og samfunnets utvikling er særdeles godt dokumentert i arkivene etter Røros kobberverk.


Bergstaden med sin unike trehusbebyggelse og byplan er sentrum i verdensarven. Gatene med gårdene, kjerka (Bergstadens Ziir), Malmplassen og Slagghaugene er viktige elementer i helheten. Bergstaden omgis av en mosaikk av industrilandskap og jordbrukets kulturlandskap som strekker seg nordøstover mot gruvenområdene  i Storwartsfeltet med Olavsgruva,
nordvestover over Stormohagan og Sundet langs Glomma og opp til Nordgruvfeltet og Muggruva, og østover gjennom hagaområdene på Småsetran og Østerhagan,.  

Det var en enorm transport av tømmer, køl, matvarer, kopper og malm knyttet til Røros kobberverks virksomhet. Vinterstid foregikk dette med hest og slede langs islagte vassdrag og sjøer. Transportruta mellom Røros og Tufsingdalen er hovedsakelig en vintertransportrute som passerer gårdene Korssjøen og Holla. Det er få inngrep langs ruta, og ruta er representativ for disse transportrutene. 

I løpet av driftsperioden på 333 år fra 1644 til 1977 drev Røros Kobberverk et 40 talls smeltehytter i og utenfor Circumferensen. Femundshytta på vestsida av Femunden var smeltehytte for kopperverket i perioden 1739 til 1822. I driftsperioden var det et helt samfunn rundt smeltehytta, med bygninger og anlegg. I dag er et gårdsbruk i drift her. Området med slagghauger og øvrig industrilandskap er representativt for smeltehyttene i og utenfor Circumferensen.

Circumferensen er det gamle privilegieområdet til Røros Kobberverk. Privilegiene ble stadfestet av danskekongen Christan 4. i 1646. Innafor en sirkel med sentrum i Gamle Storwartz gruve og med en radius på fire gamle, norske mil,(45,2 km)  fikk Røros kobberverk  enerett til å utnytte alle malmforekomster, skoger og vassdrag og i tillegg bruke alle ressurser i området for å opprettholde drifta. Verket kunne også kreve at bøndene som bodde innafor Circumferensen gjorde arbeid for verket ved behov.

En rekke anlegg og andre spor etter Røros Kobberverk ligger i Cirkumferensen, f.eks. Dragås og Eidet Smeltehytter i Holtålen, Narjordet i Os, tømmerrennene mellom Femunden og Feragen i Røros og Gata i Tolga sentrum.

Verdensarvsteder i Norge

Kontakt

Norges Verdensarv
Postboks 181
7361 Røros
Norge

+47 94 12 10 27

post@norgesverdensarv.no

Unesco