Språk Språk

Vegaøyan

Vegaøyan på Helgelandskysten ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 2004. Vegaøyan ble innskrevet som det første norske kulturlandskapsområdet.

Komiteen begrunnet avgjørelsen slik: Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskerbønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et ugjestmildt øyrike nær Polarsirkelen. Den nå unike ærfugldriften har vært en sentral næringsvei drevet av kvinner. Derfor er innskrivningen også å regne som en hyllest til deres innsats.

Det 1037 kvadratkilometer store området er et åpent kulturlandskap med rundt 6500 øyer, holmer og skjær. Rundt 60 av disse har vært bebodd. I Vegaøyan har det vært drevet fiske og fangst de siste ti tusen årene. Etter hvert som de første øyene fikk bosetting formet det karakteristiske landskapet seg i samspill mellom fiskerbonden og en ugjestmild, men rik natur.

Duntradisjonen trekkes fram som områdets fremste eksempel på samspill mellom menneske og natur. Tradisjonen med ærfugldrift har vedvart i mer enn tusen år på Helgeland. Kjerneområdet var Vegaøyan med 17 fredlyste egg- og dunvær. I de største dunværene hadde øyværingene mer enn 1000 fugl som de laget reir til og passet gjennom hekkesesongen. Til gjengjeld kunne de ta duna når fuglene forlot reiret. Inntekten fra salg av duna kunne være like stor som fra Lofotfisket. Rundt 1900 ble det eksportert rundt 1 tonn fra Nordland. Det meste av duna kom fra Vegaøyan.
I 2009 er 17 fuglevoktere i arbeid og det forventes at de vil sanke dun fra cirka 1200 fugl.

Verdensarvsteder i Norge

Kontakt

Norges Verdensarv
Postboks 181
7361 Røros
Norge

+47 94 12 10 27

post@norgesverdensarv.no

Unesco