Kriterier for å komme på verdensarvlisten
Hvordan blir man oppført på listen over verdensarv?
Hvordan blir man oppført på listen over verdensarv?
Å komme inn på verdensarvlisten er en lang og omstendelig prosess. Det starter gjerne lokalt med de som bor og arbeider tettest på stedet, og med noen som ser behovet eller ønsker at stedet skal få hjelp til bevaring, anerkjennelse og formidling. Ønsket må komme fra stedet selv og samlet oppslutning fra lokalsamfunnet er en forutsetning for å kunne fremme en søknad. Interessen må så nå regjeringen som videre nominerer kandidater til listen.
Ønsket må komme fra stedet selv og samlet oppslutning fra lokalsamfunnet er en forutsetning for å kunne fremme en søknad. Interessen må så nå regjeringen som videre nominerer kandidater til listen.
Å få et sted på verdensarvlisten er en stor ære, men det innebærer også mye ansvar. Å være på listen er en forpliktelse til å ta vare på viktig natur- og kulturarv for framtidige generasjoner.
Kriterier for UNESCO-verdensarvlisten
Å komme inn på verdensarvlisten er en lang og omstendelig prosess. Det starter gjerne lokalt med de som bor og arbeider tettest på stedet, og med noen som ser behovet eller ønsker at stedet skal få hjelp til bevaring, anerkjennelse og formidling. Ønsket må komme fra stedet selv og samlet oppslutning fra lokalsamfunnet er en forutsetning for å kunne fremme en søknad. Interessen må så nå regjeringen som videre nominerer kandidater til listen.
For å bli vurdert må minst ett av til sammen ti kriterier være innfridd. Kriteriene er som følger:
- Representerer et mesterverk av menneskelig kreativ genialitet
- Viser en viktig utveksling av menneskelige verdier, over et tidsrom eller innenfor et kulturområde i verden, av utvikling innenfor arkitektur, teknologi, monumental kunst, byplanlegging eller landskapsutforming
- Bærer et enestående, eller i det minste sjeldent, vitnesbyrd om en kulturell tradisjon eller om en levende eller utdødd sivilisasjon
- Er et fremragende eksempel på en type byggverk, arkitektonisk eller teknologisk samling som illustrerer et eller flere betydelige trinn i menneskets historie
- Er et fremragende eksempel på en tradisjonell menneskelig bosetning, jordbruk eller havbruk som er representativ for en kultur (eller flere kulturer), eller viser menneskelig samhandling med miljøet, spesielt der hvor det har blitt sårbart under virkningen av irreversible forandringer,
- Berører eller er direkte knyttet til hendelser eller levende tradisjoner, med ideer eller overbevisninger, eller med kunstneriske eller litterære arbeider av universell betydning.
- Inneholder fantastiske naturfenomener eller områder med sjelden naturskjønnhet og estetisk betydning
- Er et fremragende eksempel på hovedperioder i jordens historie, inkludert bevis for liv, betydningsfulle pågående geologiske prosesser i utviklingen av landformer, eller betydningsfulle geomorfe- eller fysiografiske kjennetegn
- Er et fremragende eksempel som representerer betydningsfulle pågående økologiske eller biologiske prosesser i framveksten og utviklingen av økosystem og samfunn av planter og dyr på landjorda, i ferskvann, ved kysten eller i havet
- Inneholder de viktigste og mest betydningsfulle naturlige leveområdene for stedsegen bevaring av biologisk mangfold, inkludert områder som inneholder truede arter som har særlig universell verdi fra et vitenskapelig eller bevaringsmessig ståsted.
Eksempel på kriterier
På UNESCO.com kan man lese omstendelige forklaringer på alle stedene som er oppført på listen. Forklaringene viser til hvordan kriterier et sted har oppfylt og er både inspirerende og lærerike, her er to eksempler fra verdensarven i Norge.
Stedet blir evaluert
For at et sted skal bli innskrevet må det evalueres og bevises at stedet har enestående universelle verdier etter UNESCOs definisjon. Internasjonale eksperter blir kalt inn av den rådgivende organisasjonen ICOMOS som også evaluerer stedet på bakgrunn av sin kunnskap om tilsvarende steder i verden.
Når dette steget er passert, og alle dokumentene som skal følge en søknad er på plass, oversendes den store bunken til Verdensarvsenteret i Paris, som legger søknaden frem for Verdensarkomiteen. Komiteen har et årlig møte, hvor de behandler nye søkersteder og voterer over om et sted skal bli verdensarv eller ikke.
Landet som foreslår at et sted skal innskrives på verdensarvlisten må selv forplikte seg til å verne stedet og både lokal- og storsamfunnet må slutte opp om å ta vare på verdensarvstedet.
Å få et sted på verdensarvlisten er en stor ære, men det innebærer også mye ansvar. Å være på listen er en forpliktelse til å ta vare på viktig natur- og kulturarv for framtidige generasjoner. Skal man få til god bevaring kreves det målrettet arbeid, planlegging og vanskelige prioriteringer, ofte kan det oppstå utfordringer knyttet til økonomi eller ulike meninger om hva som er best praksis. Tar man ikke oppgaven seriøst eller ikke gjør gode nok tiltak kan statusen bli trukket tilbake av UNESCO. Dette skjedde nylig i byen Liverpool der havnepromenaden var på listen, men ble fjernet da det ble bygget mange nye bygninger som påvirket det historiske området.