Fra planlegging til utføring av Circumferuta
"Circumferuta" byr på mange opplevelser og stopp – og kan varmt anbefales til andre som har lyst til å få et helhetlig bilde av verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Bli med på tur!
Reiserute for unge som har lyst til å utforske Røros bergstad og Circumferensen
Sommeren 2025 ble Norges Verdensarv sitt traineeprogram gjennomført på Røros for første gang. Traineeprosjektet har tatt plass på Røros både sommeren 2025 og 2026. De fem traineene som deltok i 2025 fikk et relativt stort og åpent opplegg, med mye rom for å skape noe nytt. Fire uker med arbeid i Røros og Circumferensen resulterte i noe som heter Circumferuta – en reiserute for unge som har lyst til å utforske Røros bergstad og Circumferensen som et helhetlig verdensarvsted.
Verdensarven er mer enn “bare” Røros bergstad, men også Circumferensen – et område rundt bergstaden på omtrent 5000 km2, som ble en del av verdensarven med en utvidelse av statusen i 2010. Circumferensen styrker forståelsen av bergstadens historie, ved å tydeliggjøre systemene som bidro til at Røros kunne fungere som bosted og arbeidsplass for et lite gruvesamfunn.
Jeg var ikke trainee på Røros og har dermed ikke tatt del i arbeidet med Circumferuta – men som del av alumninettverket til Norges Verdensarv har jeg vært såpass heldig at jeg, sammen med flere tidligere traineer og noen eksterne, har vært med på en test av ruta i slutten av august 2026. Deltakerlisten besto av tidligere traineer fra Vestnorsk fjordlandskap, Bergkunsten i Alta, Vegaøyan og Røros bergstad og Circumferensen. Vi hadde i tillegg med deltakere fra studentenes kameraklubb i Trondheim, med formål om å få et utenfra-blikk på opplegget – og til å filme og ta bilder fra turen.
Planleggingen i forkant av turen foregikk i samarbeid med Norges Verdensarv, og Kirsti Sæter ved Rørosmuseet. Turen foregikk over en helg, med avreise fra Trondheim på fredag og hjemreise på søndag. Planen var full av ulike stopp, som var godt planlagt av traineene bak Circumferuta. Målet ved turen var å finne ut hva som fungerer bra, hva som fungerer mindre godt, om stoppene fungerer i praksis og om det er ting som burde gjøres annerledes.
Mange opplevelser på kort tid
Turen startet i Trondheim, hvor vi hentet leiebiler i firetiden på fredagen. Første ikke-offentlige stopp på turen var innom matbutikk for å kjøpe inn middag, før vi kjørte videre til Eafossen (også kjent som Hyttfossen). Dette er ikke bare en vakker foss med stilig landskap, men også området hvor Dragås smeltehytte pleide å stå. Smeltehytta står ikke lenger, men fargene i landskapet og en rekke informasjonsskilt fortalte oss om historien. Ved rasteplassen spiste vi også middag. Deretter kjørte vi den korte turen videre til Eidet smeltehytte, hvor restene av en smelteovn fremdeles står. Av hensyn til Kong Haralds bortgang tente vi et lys her for han og hans minne. Det ble litt spesielt å reise på en slik dag, og samtalene i bilene handlet mye om dette. Det var viktig for oss å vise respekt, samtidig som vi var på jobb med å teste Circumferuta på vegne av Norges Verdensarv. Etter Eidet smeltehytte var planen å kjøre innom Killingdal gruve, men da det allerede hadde blitt ganske mørkt og seint så bestemte vi oss for å kjøre direkte til Røros. Vi måtte videre for å sjekke inn på Voi Voi hvor vi overnattet.
Vi kom frem, fikk en god natts søvn, spiste frokost kl. 08 og reiste i 09-tiden direkte til gruven Christianus Sextus. Det regnet en del, men til tross for litt vått og kaldt vær fikk vi se strukturene som står igjen etter gruven som var aktiv fra 1723-1766, 1891-1919, 1927-1934 og 1937-1940. Deretter kjørte vi rett til Rørosmuseet, hvor vi hadde inngangsbilletter og en leveranse fra Norges verdensarv liggende. Det ble en jobb å holde styr på tiden, samtidig som vi ikke hadde noe ønske om å stresse fra punkt til punkt. Vi rakk faktisk en god runde på museet, i tillegg til en runde i gatene i Røros. Det ble blant annet kjøpt inn diverse bakverk.
Til slutt hadde vi brukt opp tiden vi hadde til overs, og måtte sette oss i bilene for å reise videre til Oddentunet.
Oddentunet er et fredet gårdsbruk med en lang historie. I dag er det Rørosmuseet og museene ANNO som driver bruket. Det er blant annet et ganske nytt driftsbygg, hvor det er en liten utstilling og mulighet for enkel servering. Her spiste vi derfor lunsj, før vi fikk en meget flott guidet tur av Kirsti Sæter fra Rørosmuseet. Her koste vi oss masse! Etter dette gikk turen videre, igjen. Først måtte vi innom en matbutikk, og var heldige ved at det står selvbetjente butikker langs veien. Vi trengte litt mer frokost, middag og snacks. Når dette var gjort, så reiste vi til neste overnattingssted som var Jonasvollen camping hvor vi hadde booket to campinghytter for natten. Vi sjekket inn, satte inn tingene våre og lagde middag. Deretter kontaktet vi Femundshytta for å høre om nøkkel til bommen for å kjøre innover en skogsvei. Herfra besøkte vi noe som kalles “Lekebyen” som er en liten by laget av stein. Denne er sannsynligvis laget av barn av menneskene som arbeidet ved Femundshytta, og det kan se ut til at den er inspirert av Røros Bergstad. Her ble det også tatt noen gruppebilder. Deretter gikk turen tilbake til Jonasvollen hvor vi hadde en rolig og tidlig kveld.
Besøk på retrokafé
Så var vi plutselig på siste dag av ruta. Frokosten ble ganske forsinket, da vi var veldig tidsoptimister med hvor lang tid vi trengte til å steke egg og bacon i en liten panne. Noen av oss ble sittende å vente, mens hytta med matlagingsansvaret var i full sving. Det ble en god frokost til slutt, før vi gjorde oss klare for avreise til Tolga via Engerdal. Denne ruta ble valgt for at vi skulle få se litt mer enn den samme veien vi kom med.
Tolga er et lite tettsted med 637 innbyggere i 2025. Og her står det en veldig stilig liten bensinstasjon/café som alle som er innom Tolga burde besøke! Vi hadde det veldig morsomt på dette stoppet. Caltex kafé er en retrokafé som ligger innbakt i YX Tolga. Her er det jukebox, en telefonkiosk og diverse annet moro å se på. Det kan virke som driveren, eller noen med riktige nøkler, skjønte at reisefølget vårt var over gjennomsnittlig interessert i gamle saker og ting – og vi ble anbefalt om å titte innom leiligheten (eller utstillingen) i etasjen over, som var innredet i flott 1950/1960-talls stil. Det var i tillegg en stor samling med gamle radioer og telefoner. Her kunne vi tilbragt langt mer tid, men vi hadde mer vi skulle se. Tolga har også en fin liten gate som er verdt å se, i tillegg til Vennskapsbroen og et lite bygg med en utstilling om Tolgas historie og sammenkobling med Røros og gruvedriften. Etter Circumferuta skulle siste stopp på turen være Vingelen, som er en kort kjøretur fra Tolga – men dette stoppet måtte vi droppe da en i reisefølget skulle leveres i Røros og bilene skulle leveres i Trondheim innen riktig tid.
– Kan absolutt anbefale andre å reise med Circumferuta i fremtiden!
Alt i alt fungerte ruta svært godt, og hvis vi for eksempel hadde hentet bilene litt tidligere på fredagen og levert dem litt senere på søndagen, så hadde det vært mulig å gjennomføre alle stoppene.
Vi gikk fra å planlegge en bil med deltakere til tre biler. Deltakerne besto av folk som kjente hverandre godt fra før, mindre godt fra før og ikke i det hele tatt. Til tross for at mange ikke hadde møttes eller snakket sammen før, fungerte ruta på en slik måte som gjorde det lett å snakke sammen og lett å bli litt kjent. En morsom løsning på kommunikasjonen mellom bilene og campinghyttene var walkie-talkie, og dette er noe som muligens kan anbefales for andre – mest fordi det var gøy og underholdende. Den største utgiften er nok å leie bil, men overnattingen på en såpass stor gjeng på begge overnattingsstedene må sies å være rimelig og greit. Mat blir også veldig rimelig når alle spiser sammen.
Et av formålene til Circumferuta var å vise frem ulike steder innenfor kommunene som Circumferensen er en del av og turen gikk innom alle kommunene i Circumferensen: Røros, Holtålen, Tolga, Os, Engerdal. Vi hadde en flott tur, og kan absolutt anbefale andre å reise med Circumferuta i fremtiden!
