Om verdensarv
Verdensarven er historien om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Det er vår "felles minnesbok".
Det begynte i Egypt
Det var på slutten av 1950-tallet at egyptiske myndigheter planla å bygge Aswandammen som ville oversvømme Abu Simbel-templene. Tvillingtemplene fra det 13. århundre f. Kr. var bygget til ære for Farao Ramses II og dronning Nefertari. Nå stod den unike kulturskatten i fare for å bli totalt utslettet. Det var UNESCO som tok initiativet til den storstilte kampanjen for å redde tvillingtemplene. Med støtte fra mer enn femti land ble det skaffet penger til å flytte templene unna vannmassene. Kampanjen viste at samarbeid på tvers av landegrensene kan redde verdens kulturskatter.
Dette ble starten på UNESCOS internasjonale konvensjon for vern av kulturarv. I 1972 ble det enighet om det som nå heter verdensarvkonvensjonen – en avtale mellom stater om vern av både naturmiljøer og kulturminner. Konvensjonens formål er å verne steder i verden som har enestående universelle verdier (outstanding universal values) og som tilhører hele menneskeheten. I UNESCO konvensjonen er enestående universelle verdier definert slik:
Enestående universelle verdier er kultur- og/eller naturverdier som er av en slik betydning at de går ut over nasjonale grenser, og er en felles arv for menneskeheten; både for nålevende og fremtidige generasjoner. Derfor er varig vern av denne arven viktig for det internasjonale samfunnet.
Verdens viktigste liste
UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv ble opprettet seks år senere, i 1978. I innledningen til UNESCOs retningslinjer for verdensarven heter det:
«Kultur- og naturarven, heretter kalt verdensarven, er uvurderlige og uerstattelige goder, ikke bare for den enkelte nasjonen, men for hele menneskeheten. Dersom deler av denne høyt verdsatte arven går tapt, enten ved at den forfaller eller ved den opphører å eksistere, innebærer det et tapt for alle jordas folk. På grunn av sine eksepesjonelle kvaliteter, kan deler av denne arven anses å ha «fremragende universell verdi» og fortjener derfor spesiell beskyttelse mot farene som i økende grad truer dem»
I dag har nesten alle FNs stater sluttet seg til verdensarvkonvensjonen, og den regnes som den viktigste internasjonale avtalen for vern og bevaring av kultur- og naturarv. Mange steder er registrert som uvurderlige kulturminner, mens andre står på listen som vår mest verdifulle naturarv. På natursiden omfatter verdensarvlisten åtte prosent av alt vernet areal i verden.
Saltgruven Wielicka i Polen, Galapagosøyene i Ecuador og Aachenkatedralen i Tyskland var blant de tolv første innskrivningene. I dag inneholder listen, som av mange betegnes som verdens viktigste, over 1000 oppføringer av kultur og naturområder.
For at et område skal regnes som del av verdensarven, må det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som forteller noe om jordens eller menneskenes historie. Status som verdensarv er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et kulturminne eller et naturområde kan få. Statusen innebærer et ansvar om å sikre og bevare verdensarven for ettertiden.
Et land må selv nominere stedet de ønsker å få på listen. Europa og Nord-Amerika var tidlig ute med å fremme steder til verdensarvlisten. UNESCO arbeider nå for at de viktigste stedene i andre deler av verden også skal være representert.
På UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv står kulturminner og naturområder som anses som umistelige for menneskeheten.
UNESCOs verdensarvliste
Ikke bare glansbilder
At imponerende byggverk som Egypts pyramider, Taj Mahal og den kinesiske mur står på verdensarvlisten forundrer ingen. Men listen inneholder også vitnesbyrd over menneskelig grusomhet og uforstand. Den lille øyen Gorée i Senegal var en av de aller første innskrivingene på verdensarvlisten. I løpet av 300 år ble mer enn 10 millioner afrikanske slaver sendt over havet herfra til Vest-India. Også Bikiniatollene i Stillehavet hvor amerikanerne i en årrekke gjorde atomprøve-sprenginger, samt nazistenes utryddelsesleir Auschwitz Birkenau i Polen er oppført på verdensarvlisten.
En sjelden gang hender det at verdensarv blir strøket fra listen. Det arabiske Oryx-reservatet i Oman var det eneste stedet i verden hvor oryxantilopene levde. I 1982 ble reservatet oppført på UNESCOs verdensarvliste. Da myndighetene bestemte seg for å redusere størrelsen på reservatet kraftig, noe som ville få store konsekvenser for de sjeldne antilopene, ble reservatet strøket fra Verdensarvlisten i 2007. Også det vakre kulturlandskapet Elben-dalen i Dresden ble strøket fra verdensarvlisten etter at det ble bygget en firefelts motorveibru over elven.
I Norge
Urnes stavkirke i Sogn og Fjordane og Bryggen i Bergen var de to første norske innskrivingene på verdensarvlisten. Det skjedde i 1979. Etter det har flere steder kommet til. Den siste innskrivingen skjedde i 2015, med oppføringen av Rjukan og Notodden industriarv. Norge har i dag åtte innskrivninger på Unescos verdensarvliste. Enkelte av kulturminnene og stedene er velkjente for mange, men listen har også oppføringer som er mindre kjente.
I dag har Norge totalt åtte steder på verdensarvlisten. Disse stedene er: Struves meridianbue, Bergkunsten i Alta, Vegaøyan, Røros bergstad og Circumferensen, Vestnorsk fjordlandskap, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen og Rjukan-Notodden Industriarv.
Kriterier for å komme på verdensarvlisten