Fra road trip til folkehøgskole: Slik vil unge utvikle verdensarven
19 unge traineer har brukt sommeren på å utforske og utvikle løsninger for fire av Norges verdensarvsteder.
Hvordan kan verdensarven engasjere unge og samtidig bidra til levende lokalsamfunn?
Denne sommeren fikk 19 traineer prøve seg på fire verdensarvsteder – fra Røros bergstad og Circumferensen til Vegaøyan, Rjukan–Notodden industriarv og Urnes stavkirke. Gjennom programmet Verdensarvinger har de foreslått alt fra road trip og folkehøgskole til kunstinstallasjoner og nye måter å formidle Urnes stavkirke på.
Røros bergstad og Circumferensen: Road trip i verdensarven
Røros kom på verdensarvlista i 1980, og i 2010 ble området utvidet til å omfatte Circumferensen – kobberverkets privilegieområde fra 1646.
Mens byen Røros er godt kjent, er områdene rundt (Circumferensen) langt mindre oppdaget. Oppdraget til traineeene var å finne ut hvordan man kan nå unge voksne med formidling og markedsføring av hele verdensarven.
Magnus, Gyri, Julie, Julie Elise og Sol fartet rundt i hele verdensarven og ble inspirert av kulturlandskapet og den fantastiske naturen, men de erfarte også at tilbudene til unge voksne er få, fragmenterte og lite tilrettelagt.
Derfor lanserte de «Circumferuta» – en tre dagers road trip på tvers av fem kommuner, inspirert av «7 sjøer-ruten» i Argentina og «The Golden Circle» på Island. Den byr på åtte stopp med kulturminner, kulturlandskap, toppturer, bade- og teltmuligheter, lokalmat og kaféopplevelser.
Målet er å gi en helhetlig opplevelse av verdensarven – både for besøkende og for lokal ungdom, som får nye måter å oppdage sitt eget verdensarvområde på.
Urnes stavkirke: Formidling i kulturlandskapet
På Ornes er et nytt verdensarvsenter på trappene. Der fikk traineeene utfordringen: Hvordan kan uteområdene ved verdensarvsenteret og kulturlandskapet på Ornes brukes til å formidle kunnskap om kultur- og naturarv, bærekraft og artsmangfold?
Isak, Tuva, Marcus og Axel ble kjent med området gjennom turer og skjøtselsarbeid. De så at mange opplevelser er lite tilgjengelige, og at turisttrykket samler seg om kirken.
Gruppen foreslo løsninger som både ivaretar natur og lokalsamfunn, samtidig som de gir nye opplevelser. I Urneshagen ønsket de å lage et plantefelt som viser endringer i floraen fra fjord til fjell – en reise som ender på et «fjelltak» på senteret. På sørveggen foreslo de en tjærevegg som synliggjør vedlikeholdsprosessen på stavkirken. Kirken tjæres med jevne mellomrom, og blekes med tiden – ved tjæreveggen kan man følge denne prosessen. Sammen med nordportalkopien gir dette publikum et sanselig møte med materialene.
De trakk også frem behovet for et tydelig stinett, blant annet en kyststi fra fergeleiet. Artssafari for barn og praktiske workshops med fokus på hesjing, epleplukking og steingjerdebygging er også tiltak som kan bidra positivt til skjøtsel og gi autentiske opplevelser for de besøkende.
Rjukan–Notodden industriarv: Kunst som rød tråd
Traineene som jobbet her fikk utvilsomt årets største utfordring: Hvordan kan Rjukan–Notodden industriarv bli mer kjent og interessant for unge voksne som vil etablere seg, samtidig som verdensarvstatusen brukes til å skape nye muligheter for næringslivet og lokalsamfunnet – på en måte som tar vare på både historien og miljøet?
Sunniva, Eira, Ruben, Harald og Mathilda måtte virkelig kna problemstillingen og gjøre den til sin egen – og etter hvert valgte de å fokusere spesielt på nøkkelordene «mer kjent og interessant».
Traineene reiste på kryss og tvers i verdensarvområdet og oppdaget mye god formidling, men også at historien om Rjukan–Notodden industriarv er fragmentert, ofte ildsjeldrevet og mangler en rød tråd. Kommunene opplevdes mer som konkurrenter enn samarbeidspartnere, mente de.
Løsningen ble «Kunststrømmen» – en serie installasjoner i ulike størrelser som skal knytte stedene sammen. Installasjonene skal fungere både som landemerker og møtepunkter, og samtidig gjøre industrihistorien mer tilgjengelig og relevant for nye generasjoner.
Vegaøyan: Folkehøgskole i hjertet av verdensarven
På Vega var oppgaven å finne ut hva som skal til for å skape bolyst, spesielt for unge voksne.
Håvard, Solveig, Matz, Marthe og Vilde ble godt kjent med lokalsamfunnet og deltok i alt fra hesjing til bygging av hus for ærfugl.
De løftet folkehøgskole som nøkkelen til helårs aktivitet og nye arbeidsplasser. Vegaøyan folkehøgskole har vært på agendaen tidligere, men planene havnet etter hvert i en skuff – inntil nå. Skolen skal forankres i UNESCOs og verdensarvens verdier, og tilby linjer som «verdensarv i praksis», friluftsliv, kortreist mat, ansvarlig reiseliv og håndverk.
Elevene skal delta i skjøtsel og kulturarbeid sammen med lokale aktører, noe som gir både kompetanse og sterkere tilknytning til stedet. En helårsskole vil også gi ringvirkninger: flere jobber, mer liv i lavsesong og utleie av elevrom om sommeren.
Traineene foreslo i tillegg å utvikle Vega verdensarvsenter til en helårsmøteplass med lavterskelarrangementer, og å etablere en nettportal «Velg Vega!» med oversikt over boliger, jobber og studiemuligheter.
