Verdensarvinger 2026: Urnes stavkirke
Etter krasjkurs i botanikk, geitehold og tradisjonshåndverk utviklet traineene ved Urnes stavkirke et modulært geiteskjul og en formidlingsplattform som skal bidra til å holde kulturlandskapet åpent.
Fakta om traineeprogrammet ved Urnes stavkirke
I traineeprogrammet Verdensarvinger får unge personer fire uker på seg til å forstå et verdensarvsted, utforske en konkret utfordring og utvikle løsninger som stedet kan arbeide videre med. I 2026 deltok fire traineer ved Urnes stavkirke.
Krasjkurs i botanikk og geitehold
Ved Urnes stavkirke fikk Partap Singh Pannu, Richard Grevstad, Katrina Hjermann og Leni Kratzsch i oppgave å prosjektere og bygge en feriekoloni for geiter. Geitene var allerede på plass i kulturlandskapet da traineene ankom Ornes, men de manglet et godt sted å søke ly.
Ornes, der Urnes stavkirke ligger, er en liten bygd med litt over 30 innbyggere. Traineene bodde hos båtbygger Øyvind Hatlevoll og ble raskt en del av det lille samfunnet.
Den første uken handlet både om å bli kjent med stedet, menneskene som bor der, og hverandre. Programmet var også fylt med faglig innhold. Traineene fikk guidede turer i og rundt Urnes stavkirke og kulturlandskapet, krasjkurs i botanikk og geitehold og en innføring i tradisjonelle håndverksteknikker.
Allerede den første uken begynte traineene å krible i fingrene etter å skissere mulige løsninger for feriekolonien. Selv om oppgaven var konkret, ga den stort rom for tolkning. Traineene diskuterte estetikk, funksjonalitet og ambisjonsnivå – og ikke minst hvordan konstruksjonen skulle settes sammen.
De måtte også ta hensyn til et viktig premiss: Løsningen skulle kunne brukes andre steder i landet. Utfordringen på Ornes er nemlig ikke unik. Tidligere ble store områder i Norge holdt åpne gjennom beiting, slått, vedhogst og annen bruk av skog og utmark. I dag er mange av disse områdene i ferd med å gro igjen. En av konsekvensene er at arter som er avhengige av åpne landskap, kan forsvinne.
Skjul og plattform
Traineene kom frem til at konstruksjonen skulle bestå av to hoveddeler:
- Et skjul som gir geitene et trygt sted å trekke seg tilbake.
- En formidlingsplattform som lar publikum komme nærmere geitene og lære mer om rollen de spiller i kulturlandskapet.
Formidlingsplattformen inngår i en større strategi for å spre turisttrykket rundt Urnes stavkirke. I sommermånedene får den lille bygda besøk av over 40 000 mennesker. Fortidsminneforeningen, som eier Urnes stavkirke, arbeider derfor med å utvikle flere formidlings- og aktivitetstilbud. I løpet av de neste årene skal det også bygges et nytt verdensarvsenter.
Formidlingsplattformen passer dermed godt inn i planene som allerede finnes for området.
«Der geiteskjulet står i dag, er det godt synlig fra den nedre parkeringsplassen. Allerede mens vi monterte konstruksjonen, opplevde vi at besøkende stoppet opp og fulgte arbeidet med nysgjerrighet.»
– Sitat hentet fra traineenes rapport.
Laget bruksanvisning for at andre skal ta løsningen i bruk
Den siste uken i traineeprogrammet er som regel hektisk, og gjengen på Ornes måtte arbeide på spreng for å komme i mål.
I tillegg til å bygge geiteskjulet og formidlingsplattformen utarbeidet traineene en bruksanvisning for det modulære skjulet. Den forklarer hvordan konstruksjonen bygges, demonteres, flyttes og settes opp igjen.
Målet er at andre skal kunne ta i bruk lignende løsninger som den som nå er etablert på Ornes.
LYST TIL Å PRØVE SELV? LAST NED BRUKSANVISNINGEN HER!
Verdensarvinger-programmet avsluttes alltid med en presentasjon der traineene forteller om prosessen, det de har lært og opplevd gjennom de fire ukene, og løsningen de har utviklet på årets utfordring. Den 25. juni presenterte Partap, Richard, Katrina og Leni arbeidet sitt i kommunestyresalen i Gaupne. Det ble et fint punktum for fire intensive uker.
«Gjennom de siste fire ukene har vi opplevd både gledesøyeblikk, frustrasjon og mestringsfølelse. Arbeidet vårt har blant annet bestått av skjøtselsarbeid rundt kirkegården, hesjing og utvikling av et konsept for et flyttbart geiteskjul. En stor del av tiden har gått med til å planlegge, tegne og bygge denne løsningen, samtidig som vi har fått en stadig bredere forståelse av verdensarven.»
– Sitat hentet fra traineenes rapport.
Se traineenes presentasjon nederst i saken 👇
