Verdensarvinger 2026: Vegaøyan
Gjennom møter med lokalbefolkningen, utflukter og egne oppdagelser utviklet traineene to undervisningsopplegg som skal gi barn og unge på Vega større kunnskap om og tilhørighet til verdensarven.
Fakta om traineeprogrammet ved Vegaøyan
I traineeprogrammet Verdensarvinger får unge personer fire uker på seg til å forstå et verdensarvsted, utforske en konkret utfordring og utvikle løsninger som stedet kan arbeide videre med. I 2026 deltok fire traineer ved Vegaøyan.
Meldte seg som frivillige på ungdomsklubben
På Vegaøyan fikk Magnus Lenngren, Mia Tørlen, Eline Marie Schopmeier og Irene Kvam i oppgave å utvikle undervisningsopplegg som gjør verdensarven mer tilgjengelig for barn og unge – med hovedøya Vega som utgangspunkt.
Verdensarven på Vega er kompleks og omfattende. Øyriket på Helgelandskysten i Nordland er ikke synlig i form av et objekt eller et monument, og handler i stedet om samspillet mellom mennesker og natur gjennom mer enn tusen år. Verdensarven på Vega kan deles inn i fem kategorier:
- Geologi og landskap
- Nøkkelhabitater og biologisk mangfold
- Menneskelig samhandling med naturen
- Håndteringa av økosystem og bruk av naturressurser
- Lokalsamfunnets kontinuitet, motstandskraft og evne til tilpasning
Hvordan lager man et formidlingsprogram om alt dette – på bare fire uker?
De fire traineene som ankom Vega i begynnelsen av juni, kastet seg raskt over oppgaven. Allerede før de kom, hadde flere av dem meldt seg som frivillige ved den lokale ungdomsklubben. Klubben hadde etterlyst hjelp til å holde åpent i juni, og traineene var ikke vonde å be.
Den første dagen møtte de også niendeklassingene William og Ayse Marie, som er leder og nestleder i ungdomsrådet på Vega. De fortalte om hvordan det er å vokse opp på øya. Traineene merket seg særlig at ungdommene ikke opplevde seg selv som en del av verdensarven:
“De uttrykte tidlig at de kunne lite om verdensarv og at de ville ha mer innføring i hva verdensarv er. Etterhvert som vi pratet mer, skjønte vi at de visste mer enn de ledet an til. Det livet de er vant med, er et liv som aktivt utøver deler av verdensarven. William snakket om spidding av jordrotter som om dette var en vanlig sommeraktivitet, og ikke noe han aktivt gjorde for å ta vare på kulturlandskapet her. Ayse Marie snakket om at familien drar på jakt, fisker og aktivt bruker naturressursene rundt på øyene. Begge har også gjennom skolen dratt til Lånan og arbeidet med ærfuglene... Vi oppfattet det som at de opplever begrepet “verdensarv” som stort og fjernt begrep, som egentlig ikke har noe med dem å gjøre direkte ”
– Sitat hentet fra traineenes rapport.
Få verdensarven inn tidlig i skoleløpet
Møtet med Ayse Marie og William fikk stor betydning for traineenes videre arbeid. De ønsket å lage et opplegg for niendeklassinger som kunne gi ungdommene anledning til å reflektere over hvorfor også de er en del av verdensarven.
Samtidig mente traineene at kunnskapen om verdensarven burde komme inn tidligere i skoleløpet. I dag finnes det et opplegg for sjette klasse, der elevene besøker øya Lånan og får prøve seg på ærfugldrift. Traineene kom derfor frem til at det også ville være naturlig å utvikle et tilbud for tredje klasse.
Møtene med fiskerbonden, ærfuglvokteren og mangesysleren Øystein Ludvigsen og geologen Didrik Mortensen ble også viktige for utformingen av oppleggene:
“Vi møtte Øystein som er et prakteksempel på en som lever i verdensarven og har sett den utvikle seg. Møtet med ærfuglen ble viktig, det samme ble historiene Øystein har, og hvordan han har sett skoler bli lagt ned, fraflytting, nedgang i ærfugltall, men også hvordan han har tilpasset seg alle disse forandringene.”
– Sitat hentet fra traineenes rapport.
Fra aspirant til verdensarvvokter
Gjennom møter med lokalbefolkningen, utflukter og tilfeldige oppdagelser samlet traineene inntrykkene som til slutt ble til to nesten ferdige undervisningsopplegg – ett for tredje klasse og ett for niende klasse.
Opplegget for tredje klasse fikk navnet «Verdensarvvokteraspirant». Målet er å vekke elevenes nysgjerrighet gjennom lek, læring, historiefortelling og praktiske aktiviteter. Programmet består av én formiddag om høsten eller vinteren og én om våren eller sommeren. Elevene lærer om mennesker, håndverk, dyr, geologi, planter og livet i fjæra.
Opplegget for niende klasse fikk navnet «Verdensarvvokter». Det bygger videre på det elevene lærer i tredje klasse, men går mer i dybden. Gjennom en hel dag følger elevene utviklingen fra steinalderen og vikingtiden til fast bosetting og dagens samfunn.
Målet er at elevene skal få mer kunnskap om verdensarven, kjenne sterkere tilhørighet til stedet og sitte igjen med et ønske om å ta vare på den i fremtiden.
I sluttpresentasjonen fortalte traineene om arbeidsprosessen og viste hvordan oppleggene kan gjennomføres i praksis. De presenterte blant annet et aktivitetshefte og demonstrerte hvordan elevene kan lære å lage tau.
Nå gjenstår det å se hvordan elevene selv opplever programmene. Vega Verdensarvsenter planlegger å teste og videreutvikle oppleggene i årene som kommer.
