Verdensarvinger om traineeprogrammet
Neste års traineeprogram er endelig utlyst, og vi håper at en prat med to tidligere traineer kan inspirere til å søke. Møt Gyri og Isak!
Forventninger
Det er ikke alle som søker på traineeprogrammet som har gjort seg opp noen forventninger om hva det vil inneholde. Noen ganger er utlysningen også ganske åpen, og da er det ikke nødvendigvis så lett å danne seg noen forventninger.
Men for Gyri, som var trainee ved Røros bergstad og Circumferensen, levde opplevelsen opp til forventningene hennes – og vel så det!
– Jeg forventet varierte arbeidsoppgaver, både natur- og kulturopplevelser, i tillegg til kontorarbeid. Opplevelsen innfridde absolutt. Men jeg ble faktisk positivt overrasket over hvor mange ulike opplevelser vi fikk, og hvor variert det endte med å bli. Når det er sagt, var det deilig med et par kontordager som et avbrekk fra mange inntrykksrike dager ute på utflukt!
Isak var trainee ved Urnes stavkirke og gikk inn programmet uten noen særlige forventninger.
– Jeg søkte uten forventninger, fordi jeg rett og slett ikke kjente så godt til programmet før jeg søkte. Det eneste jeg tenkte, var at det virker fantastisk å jobbe på og med Urnes en hel måned. Og det var det virkelig – både stedet, arbeidet og opplevelsene var utrolig gøy og givende!
Variasjon i oppgaver og opplevelser
Alle de åtte verdensarvstedene i Norge har forskjellige kvaliteter og utfordringer, og derfor blir programmet og opplevelsene ulikt på hvert sted. Vi spurte Isak og Gyri om de har eksempler på variasjonen i oppgaver og opplevelser de fikk.
Forhold til verdensarven
Isak studerer til vanlig japansk og japanstudier, og det er kanskje ikke intuitivt at det kan kobles til verdensarven. Men den gang ei!
– I løpet av studiene har jeg skrevet om japansk religion og UNESCO i Japan. Derfor synes jeg det virket spennende å komme tettere på UNESCO og verdensarven i Norge, som jeg kunne ganske lite om før jeg ble med i programmet.
Da Gyri søkte seg til traineeprogrammet, var det med utgangspunkt i en pågående bachelorgrad i kulturminneforvaltning – et fagfelt som er en sentral del av arbeidet med verdensarven.
– Jeg hadde en viss kjennskap til verdensarv fra studiene mine, i tillegg kjenner jeg en tidligere trainee som hadde fortalt litt om hennes erfaringer. Jeg hadde derfor en viss forståelse av hva verdensarven handler om.
Programmets høydepunkter
Å være med på traineeprogrammet vårt er veldig variert, og det byr på både mye ny kunnskap og unike opplevelser. Man kan velge og vrake i forskjellige høydepunkter.
For Isak var traineeprogrammet den morsomste jobben han noen gang har hatt.
– Det var kjempegodt tilrettelagt for oss på Urnes, og til tross for at alle som deltok var ukjente for hverandre, ble det ekstremt hyggelig å plutselig bo tett sammen i en måned. At alle traineene hadde forskjellige bakgrunner, var kjempespennende – og det var unikt å oppleve hvordan alles instinkter i møte med oppgaven var ulike. Likevel klarte vi, på tvers av ulikhetene, å skru sammen en god oppgave.
Selv om Gyri var del av en helt annen gjeng, på et helt annet sted i Norge, var opplevelsen ganske lik.
– Det var utrolig spennende å jobbe så tett på et fagfelt som er relevant for utdanningen min. Og jeg er utrolig takknemlig for alle fagpersonene som alltid var tilgjengelige og delte villig av sin kompetanse gjennom oppholdet.
Etter traineeprogrammet
Etter en intensiv måned med traineeprogram er det slutt. Eller er det?
– Jeg har hatt stor nytte av opplevelsene i etterkant, spesielt fordi jeg nå har en bredere og personlig forståelse av verdensarv – noe som jo er kjempeviktig innen kulturminneforvaltning. I tillegg har jeg blitt en del av styret i alumninettverket til Norges Verdensarv, og fortsetter å ha kontakt med mange andre engasjerte mennesker som jobber for det samme: å formidle verdensarven til unge, sier Gyri.
For Isak økte bare den personlige interessen han allerede kom inn i programmet med.
– Jeg lærte masse om meg selv og om samarbeid. Interessen min for religion, antropologi og samspillet med samfunnet rundt – og UNESCO – har bare økt siden i sommer, da vi fikk jobbe tett på stavkirken og samfunnet rundt. Nå har jeg dratt på utveksling til Japan!
