Verdensarvinger 2026: Røros bergstad og Circumferensen

Disse fem fikk i oppdrag å finne historiene som kan gi et bredere bilde av Røros bergstad og Circumferensen.

Fakta om traineeprogrammet ved Røros bergstad og Circumferensen 2026

I traineeprogrammet Verdensarvinger får unge personer fire uker på seg til å forstå et verdensarvsted, utforske en konkret utfordring og utvikle løsninger som stedet kan arbeide videre med. I 2026 deltok fem traineer ved Røros bergstad og Circumferensen.

På jakt etter historiene i verdensarven

De fem traineene som skulle bo og arbeide i verdensarven Røros bergstad og Circumferensen, fikk en omfattende oppgave: De skulle undersøke hvilke historier innbyggerne i verdensarvkommunene mener bør få plass i Rørosmuseets nye hovedutstilling.

Røros bergstad var blant de første norske stedene som ble skrevet inn på verdensarvlisten, i 1980. I 2010 ble verdensarven utvidet til også å omfatte Circumferensen – ressursområdet kobberverket fikk tildelt ved kongelig privilegium i 1646. Innenfor dette området fikk kobberverket rett til å utnytte malmforekomster, skoger og vassdrag.

I dag strekker verdensarven seg over de fem kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal i Trøndelag og Innlandet.

Traineene brukte derfor mye av oppholdet på å reise rundt i verdensarvområdet og bli kjent med menneskene som bor der. De møtte fagfolk, ordførere og ildsjeler i alle de fem kommunene, og besøkte blant annet gruver, smeltehytter og kullmiler.

De lot seg imponere av hvordan Røros og regionen har klart å omstille seg fra et bergverkssamfunn i tilbakegang – gruvedriften opphørte i 1977 – til et område preget av kultur, kvalitetsprodukter og entreprenørskap.

Samtidig oppdaget traineene at mange av innbyggerne i de forholdsvis "nye" verdensarvkommunene ikke følte på det samme eierskapet til verdensarven som folkene de møtte på Røros. I tillegg merket de seg at noen historier var mindre synlige enn andre. Det gjaldt for eksempel samiske fortellinger, kvinners erfaringer, arbeidet på gårdene, omsorgen for barn og dyr og alle de andre oppgavene som gjorde både gruvedriften og lokalsamfunnene rundt den mulig.

Fire av traineene står utenfor kommunehuset i Holtålen. — Traineene reiste gjennom verdensarvområdet og møtte innbyggere og fagfolk i alle de fem kommunene. Her er traineene på besøk i Holtålen.

En region formet av gjensidig avhengighet

Mange av de som traineene møtte på sin vei, beskrev også en region som alltid har vært åpen for påvirkning fra nabosteder og verden utenfor. På tvers av kommunegrensene fortalte folk om hvordan ferdsel, arbeid, familieforbindelser og impulser utenfra har vært med på forme lokalsamfunnene i området.

Traineene skriver i sin rapport at dette ble en viktig rød tråd i arbeidet:

"Vi ønsker at målgruppen vår skal forstå omfanget og betydningen omlandet til Røros har hatt og fremdeles har på verdensarven. Uten Circumferensen hadde det ikke vært en bergstad, og uten Røros hadde det ikke vært en circumferens; den gjensidige avhengigheten. Vi ønsker at målgruppen skal sitte igjen med følelsen av at deres hjemsted har blitt representert og tatt den plassen det fortjener i historien. Målet er at unge i omlandet skal føle seg sett og se hvor betydningsfull deres hjemplass har vært og fremdeles er i det store bildet."

Fem traineer kikker gjennom en åpning i en gammel steinkonstruksjon. — Traineene brukte mye av oppholdet på å utforske verdensarvområdet og bli kjent med sporene etter bergverkshistorien.

Neste generasjon som målgruppe

I sluttpresentasjonen viste traineene hvordan historiene de hadde samlet inn, kan få en konkret form i den nye utstillingen. Ett av forslagene var å la en rekke dører føre publikum inn i forskjellige rom, hvor forbindelsene mellom mennesker, steder og næringer blir synlige. I rapporten til traineene illustreres ideen med et konkret eksempel:

"En kvinne som dyrket mat på tørrmurene i Tolga, var avhengig av mannens inntekter fra smeltehytta. Samtidig var bondekona på Røros avhengig av maten fra Tolga. Slik kan rommet vise både den gjensidige avhengigheten og Røros' rolle som sentrum."

En slik løsning kan gi plass til de usynlige mekanismene og mindre kjente fortellingene traineene fikk høre under oppholdet. Målet er å styrke lokalbefolkningens forhold til verdensarven og bidra til at flere innbyggere i Holtålen, Os, Tolga og Engerdal opplever eierskap til den felles historien.

Traineene understreket også betydningen av å involvere neste generasjon. Barn og unge ble valgt som en særlig viktig målgruppe. Traineenes ambisjon er at unge i alle verdensarvkommunene skal kjenne seg igjen i verdensarvens fortellinger – og forstå hvilken betydning hjemstedet deres har hatt, og fortsatt har, for det store bildet.

Se traineenes presentasjon nederst i saken 👇

De fem traineene står sammen med Kirsti Sæter og Ingvild Feragen Sæther foran en skulptur av en okse og en mann. — De fem Verdensarvingene sammen med mentor Kirsti Sæter (t.v.) og Ingvild Feragen Sæther (t.h.), støttespiller og tidligere trainee.