I over fire hundre år var Bryggen et yrende sentrum for internasjonal handel.
Hanseatene, en gruppe tyske kjøpmenn, valgte rundt 1350-tallet byen som en av sine viktigste havner og bygget opp en uavhengig handelskoloni i havnekvarteret Bryggen. Herfra ble den ettertraktede tørrfisken sendt ut i verden.
Bryggen består i dag av 62 trebygninger som forteller historien om den spesielle handelskulturen som dominerte i Nord-Europa. Bryggen ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1979.
Sagaene forteller at Bergen ble grunnlagt i 1070. Byen utviklet seg til å bli en viktig internasjonal handelsby. Allerede på 1200-tallet kom tyske handelsmenn til Bergen. Rundt 1300 var Bergen den største byen i Norge.
Det var mye som gjorde Bergen til en attraktiv by for europeiske handelsfolk. Havnen var isfri hele året, og byens beliggenhet var velegnet som handelssted for varer fra nord. Dessuten var myndighetene villige til å gi privilegier til utenlandske handelsmenn.
Omkring 1350 etablerte det tyske Hansaforbundet et av sine fire handelskontorer i Bergen. Hanseatene drev internasjonal handel fra Østersjøen til Nordsjøen. De preget Bergen på mange måter frem til handelskontoret ble lagt ned i 1754.
For hanseatene var det særlig tørrfisken fra nord som var det norske gullet. På 1300-tallet stod tørrfisken for over 80 prosent av Norges eksport. I mer enn fire hundre år skulle hanseatene dominere den viktige tørrfiskhandelen.
Bryggen med de tyske handelsmennene ble som en egen liten by i byen. Hanseatene hadde sine egne lover, sin egen domstol og embetsmenn.
Unge menn fra nordtyske områder ble sendt til Bergen som læregutter. Kun gutter og menn bodde på Bryggen. De måtte følge strenge regler og fikk for eksempel ikke lov til å gifte seg eller få barn i Bergen. Handelsmennene hadde også sin egen kirke, Mariakirken, som holdt tyskspråklige gudstjenester helt frem til 1906.
Den urbane trehusbebyggelsen på Bryggen, med de lange og smale bygningsrekkene, har røtter helt tilbake til 1100-tallet.
Hanseatene videreførte den unike norske byggeteknikken og bygningsmønsteret på Bryggen, slik vi kan se det i dag. Bygningene var tilpasset den tradisjonelle tørrfiskhandelen og inneholdt alt det de tyske handelsmennene behøvde: lagerboder, kontorer, boliger og forsamlingssaler.
Trehusbebyggelser er alltid sårbare for brann, og mange storbranner har rammet Bryggen. Etter hver brann har området blitt bygget opp igjen, i samme mønster og med samme byggeteknikker. Den verste brannen, i 1702, slukte nesten 90 prosent av byen. Bryggen slik den ser ut i dag, er resultatet av gjenoppbyggingen etter denne brannen.
I 1955 ble Bryggen igjen rammet av en storbrann. En tredjedel av bygningene brant ned. Etterpå ønsket mange å rive hele området. Mange av byens innbyggere gikk til og med i demonstrasjonstog for riving.
Arkeologiske utgravinger på branntomten ble et vendepunkt. Funnene ga kunnskap om hvordan vanlige folk levde i middelalderen og under Hansaforbundet. Interessen for Bryggens historie økte. Bergenserne kalte ikke lenger Bryggen et «rottereir», men satte pris på kvarterets historiske verdi.
Fortsatt er det trusselen om brann som er Bryggens verste fiende. En rekke tiltak er satt i verk for å beskytte trehusene mot nye branner. For å forhindre brannskader på bygningene er området utstyrt med både sprinkelsystem og varmesøkende kameraer. Alle som skal bli brannkonstabel i Bergen, må ha opplæring på Bryggen.
Klimaendringer, et råtnende fundament og synkende bygninger truer Bryggen i dag. Mye arbeid og ekspertise kreves for å bevare Bryggen for fremtiden. Istandsettingen av Bryggen er en omfattende og pågående prosess. Fagfolk med ulik spesialkompetanse jobber for å ta vare på de kjente bygningene som er blitt Bergens fremste kjennemerke, og sporene under Bryggen etter fortidens mennesker.
Også det som ligger under bakken, forteller om hundrevis av år med liv og handel på Bryggen. Dagens bygninger står på opptil ti meter tykke lag av husrester, brannrester og spor etter menneskene som bodde og arbeidet på Bryggen helt tilbake til middelalderen. Under utgravingene fant man både hverdagsgjenstander og gjenstander fra fjerne land, som oljelamper og gullringer – og keramikk fra Syria.
Arkeologene fant også mange runepinner – trepinner der alt fra magiske formler til kjærlighetserklæringer var risset inn.