Rjukan-Notodden Industriarv

Rjukan-Notodden Industriarv

På slutten av 1800-tallet lyktes man i å gjøre vannkraft om til elektrisitet. Dette fikk enorme konsekvenser for industrien og teknologien og bidro til den andre industrielle revolusjon.

Få land var bedre egnet for produksjon av vannkraft enn Norge. I områdene rundt Notodden og Rjukan ble vannkraften utgangspunktet for en ny industri.

Fjell, fossefall og elver

Notodden og Rjukan ligger i et dramatisk landskap med fjell, fossefall og elver. Vannkraften gjorde de to byene til sentrum for en ny global industri på begynnelsen av 1900-tallet.

I dag gir industriarven et godt bilde av denne viktige perioden. Området består av kraftstasjoner, fabrikker, et omfattende transportsystem og to byer som ble skapt for å produsere kunstgjødsel av nitrogenet i luften og levere den til verdensmarkedet.

Rjukan-Notodden industriarv ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2015.

Rjukan-Notodden Industriarv

En historie om Norge

Ved århundreskiftet økte jordens befolkning raskt. Dermed økte også behovet for å dyrke mat. Var det mulig å produsere gjødsel industrielt for å gjøre avlingene større?

I 1903 fant nordmennene Kristian Birkeland og Sam Eyde ut hvordan vannkraft og ny teknologi kunne løse problemet. De utviklet en lysbueovn, som ved hjelp av en elektrisk strømbane gjorde luft om til nitrogenoksid. Nitrogenoksid blandet med kalk ble til ettertraktet industrielt fremstilt gjødsel.

Den norske produksjonen av kunstgjødsel ble en suksess, og i 1905 ble industrikonsernet Norsk Hydro grunnlagt. Å produsere og bringe kunstgjødselen ut i verden krevde en enorm infrastruktur.

Dermed begynte industriområdet rundt Notodden og Rjukan å ta form. Kraftstasjoner, fabrikker, et omfattende transportsystem og to byer ble etablert. Slik ble et helt samfunn bygget rundt den nye industrien.

Rjukan-Notodden Industriarv
Rjukan-Notodden Industriarv
Rjukan-Notodden Industriarv
Rjukan-Notodden Industriarv
En by I vekst

Veien ut i verden

Notodden og Rjukan var den gangen avsidesliggende strøk i Norge, men industrien ble snart verdensledende.Produksjon av kraft og kunstgjødsel krevde store og komplekse anlegg. Kraftverkene Vemork og Såheim på Rjukan var verdens største da de ble oppført i 1911 og 1915.

Industrien skapte mange nye arbeidsplasser, men tok også deler av livsgrunnlaget vekk fra lokale fjellbønder. Oppdemming av innsjøen Møsvatn førte til oversvømmelse av store landbruksområder.

Transportsystemet mellom Notodden og Rjukan var både nyskapende, ambisiøst og moderne.

I 1909 åpnet kongen jernbanen. Det vakte internasjonal oppmerksomhet da den ble elektrifisert allerede to år senere. Den 30 kilometer lange Tinnsjøen mellom Notodden og Rjukan var ingen hindring. Takket være store jernbaneferger gikk toget både til lands og til vanns.

Veien videre

En unik industriarv

I andre halvdel av 1900-tallet ble Rjukan og Notodden gradvis mindre viktige industribyer. Kunstgjødselproduksjonen ble flyttet til andre steder. Innbyggertallet sank. Jernbanen og jernbanefergene ble lagt ned.

Men industriarven ble ikke ødelagt eller fjernet.

I dag gir de godt bevarte bygningene, industrianleggene og transportsystemet et levende bilde av en viktig periode i norsk historie. Rjukan-Notodden industriarv formidler i dag et fascinerende og komplett industrisamfunn.

Til sammen 97 objekter inngår i verdensarven: kraftstasjoner og kraftlinjer, fabrikkbygninger, arbeiderboliger og skoler, jernbanetraseer, tog og ferger. Disse objektene er fredet eller vernet. Sammen forteller de historien om en norsk oppfinnelse og en industri som påvirket hele verden.

Norsk Industriarbeidermuseum
Rjukan-Notodden Industriarv